torsdag 25. juli 2013

Livstegn i varmen

For noen herlige dager vi har nå, livet er bare helt herlig... Tenkte å gi et lite livstegn her in
ne etter det forrige innlegget, som var heller deprimerende. Det blir   innlegg fra nettbrettet denne gangen siden pcen har fått solstikk, litt uvant å skriver her, men det går vel tenker jeg. Bilde blir det dårlig med, men shit la gå.

Nå er det endelig skikkelig sommer, den aller beste tiden på året! Jippi!!! Sol, varme, grilling og lettere både antrekk og humør. Jeg er på god vei opp fra den mørke dalen jeg har vært fanget i tidlkgere i sommer. Nå er det soling, litt stell i hagen og babykos som opptar dagene mine. Akkurat nå sitter lillegull og jeg på verandaen og nyter den herlige sommerkvelden. På denne tiden her i går var vi ute og trillet tur, vanvittig men herlig!
   Jeg har mange planer og drømmer for hus og hage, men akkurat nå får vi konsentrere oss om dåptrur jeg. Det er jo plutselig ikke så lenge til likevel...


Klem fra Ingrid ♡

søndag 14. juli 2013

Fra hjertet

Det er litt stille på bloggen om dagen, noe det er flere grunner til... Jeg har ikke noe ferdig håndarbeide å vise frem, men flere påbegynte prosjekter. Nå har det vært veldig fint vær flere dager, så da blir det ikke allverden strikking heller. 
   Og noen dager er rett og slett litt tøffere enn andre å komme seg gjennom. Jeg har blitt fortalt utallige ganger at jeg kom til å få en sen-reaksjon på det vi har vært  gjennom nå i vinter. Kanskje til og med i flere omganger over lengre tid. -Jeg har bare blåst av alle advarslene, vi klarer oss jo så fint. Alt går som det skal, Jenny vokser og har det bra, hun er snill som dagen er lang. 




I det siste har jeg innsett at det kanskje er noe i det "alle" har sagt likevel.. Humøret er ikke like stabilt, og energien er ikke på topp. Jeg har ikke tenkt å utbrodere veldig her, men det jeg vil frem til, er at sjøl om det går veldig bra på alle måter, så er ikke alltid ting slik de ser ut til å være. Vi setter veldig stor pris på at folk bryr seg om oss, men av og til er det også litt slitsomt. Når vi ikke kan gå på butikken uten at det kommer folk bort for å ta ungen vår i nærmere øyensyn blir jeg noen gang litt lei meg. For hva sier man når folk spør hvor gammel hun er, eller det er tydelig de bare vil se med egene øyne om hun ser "normal" ut? 
   Jeg vet dette ikke er noe å sutre over, men av og til blir man veldig sliten av det. Av å måtte forklare til vilt fremmede mennesker hvordan ting henger sammen. Noen ganger tar jeg "en spansk en" og sier hun har alder etter termin uten å si noe om når hun egentlig ble født. Hvorfor skal jeg stå og legge ut om alt til folk jeg ikke kjenner hver gang? Det føles helt feil på mange måter. 

Jeg kommer med dette hjertesukket med fare for å virke overlegen og utakknemlig. Det er ikke meningen, jeg synes jo det er veldig koselig at folk vi kjenner kommer bort å hilser på, og spør hvordan det går. Håper virkelig ikke dere slutter med det etter å ha lest dette. Dette er nok bare noe jeg må gjennom, og søm jeg litt famlende prøver å takle på best mulig måte. Blandt annet prøver jeg å komme i gang å trene litt, det er supert for å føle seg bedre og klarne hodet. Jeg er bare i startfasen der, men føler allerede det hjelper, og det er jo motiverende i seg sjøl :) 

Nå skal jeg puste dypt noen ganger og skjerpe meg, det får være nok selvmedlidenhet nå. Ut i sola og strikke litt, det er også god medisin for overfylt hode og såre tårekanaler. Det meste av tiden klarer jeg heldigvis å oppføre meg "som folk". 

Klemmer fra 
Ingrid

@->---

onsdag 3. juli 2013

Med jord under neglene...

I dag har jeg gravd litt i jorda igjen, skulle gjort det mye oftere egentlig. Det er som meditasjon :) I går kom mamma med blomster fra hagen og drivhuset sitt som jeg skulle få. Flaks for meg at hun ikke hadde plass til alt selv ;) 

Foruten å ha fylt litt mer i staude-bedet, ble det litt i bøtter og potter ellers og. Må nok kjøpe litt flere blomster skal jeg få fylt den gamle sink-balja i år, men det er ikke meg imot. 



*Øverst til venstre: en av de to sink-bøttene jeg har ved verandatrappa; Sommerstokkrose, Middagsblomster og en "mysterieplante".
*Oppe i midten: Peon.
*Øverst til høyre Blomstene på gressløken er såå fine...
*I midten: Peon...
*Nederst til venstre: Perleblomst, den eneste løken som kom opp igjen...
*Nederst i midten: Oversiktsbilde over staudebedet, tatt fra verandaen.
*Nederst til høyre: ehh, hva heter denne igjen sa du mamma...?




-Nydelig...

Det blir bare artigere å jobbe i hagen når en får mer planter og prosjekter på gang syns jeg. Og så lærer en jo litt underveis og, ikke dumt det heller. Til våren skal jeg så mere sjøl, i år ble det altfor sent før jeg kom i gang. Holder på å planlegge hva jeg har lyst på allerede. Planlegginga er halve moroa, så gjelder det bare å beherske seg litt. Det skal jo såes, prikles, pottes, stelles, knipes osv... Det er lett å ta seg litt vann over hodet, det er jo så mye fint og morsomt man kan så...

   Ellers har vi hatt ei herlig lang-helg på hytta. Den ligger like ved sætra til foreldrene mine, og nå har de flyttet dit for sommeren med kyrne og alting. -Kjempekoselig! Og så ble det litt håndarbeide, kortspill, babykos +++ Håndarbeidet greide jeg å legge igjen oppå der, så det skal jeg blogge om senere. Blir nok flere herlige helger oppå der i sommer vil jeg tru ;) 

@->---  ---<@ 

Sommerklemmer fra Ingrid